Hva: Misfits “Mommy Can I Go Out And Kill Tonight?”
Hvor: Uavhengig platebutikk i Kristiansand, et sted i Markens (?)
Hvorfor: Første band-t-skjorta jeg noensinne kjøpte. Falt ikke helt i god jord hjemme hos mor. Brukt ekstremt godt i løpet av årene, noen hull her og der, trykket er dritslitt, men fremdeles deilig å se på.
Jeg elsker t-skjorter. Hvem gjør ikke, liksom? Jeg eier en god del av dem. For mange, vil kanskje noen si. “Skjorter med sjel” er en serie bestående av bilder og tekst hvor jeg forteller bakgrunnshistorier og trivia om noen av favorittskjortene mine.
Du kan si mye rart om Ratatat (LP3 var et svært svakt album i forhold til de to foregående knallutgivelsene, og de er kanskje ikke like innovative som de en gang var), men det jeg liker så godt med dem er at uansett hva de mekker sammen – det være seg sine egne greier, remixing av gangsterrap og crunk eller produsering av andres musikk – så kan du høre at det er dem. Den distinkte Ratatat-lyden. Det er ikke til å ta feil av, liksom.
Neste uke kommer LP4. Gleder meg til å høre hva de har funnet på denne gangen.
Merk deg mine ord: dette blir den nye hypen. Velfortjent. Så jævlig bra. Best Coast.
I en forretning for kvinneklær i Sandnes får du kjøpt italienske designerbukser til 2000 spenn med Immortal-logoen på. Det er mye penger i black metal, ass!
Jeg savner dialog her på bloggen min. Med det mener jeg: jeg føler tidvis at jeg bare blogger for meg selv. Kanskje det jeg skriver om ikke er interessant? Herregud, jeg innrømmer det glatt, jeg: det jeg skriver om er slett ikke interessant. Men kanskje dere kunne fortelle meg at det ikke er interessant? Bare for å få vist deres misnøye, liksom? Så vet jeg at dere også synes det er uinteressant, liksom?
Derfor skal jeg benytte anledningen til å oppfordre om litt interaktivitet. Jeg søker tips fra alle som er, har vært eller skal bli studenter. Jeg sliter nemlig avsindig med konsentrasjonen på lesesalen. Mulig jeg har ADHD, faktisk. Jeg sørger i alle fall å få meg en solid natts søvn, spiser en god og fiberrik frokost før jeg drar bakenden min til lesesalen på HF. Det samme problemer møter jeg så å si hver eneste dag; etter en halvtime med nesa i boka er jeg alltid totalt utmattet både i øyne og hode. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om ordene jeg leser, øynene svir og føles tunge, og jeg kommer svært sjelden inn i stoffet igjen etter fenomenet har inntruffet. Heretter følger det velkjente “jeg-leser-den-samme-setningen-to-og-et-halvt-tusen-ganger-men-får-fremdeles-ikke-med-meg-hva-det-er-jeg-leser”-problemet.
Jeg ønsker følgelig lesetips fra studenter og/eller andre med erfaring. Hva funker for deg? Hvoran forebygge slike problemer? Tips? Triks? Alt mottas med takknemlighet.
Yours truely,
Henrik
Det aller, aller mest idylliske jeg kan tenke meg akkurat nå er en kald pils i parken sammen med gode venner, sent en varm sommerkveld, gjerne en torsdag, mens min bærbare platespiller knitrer og spiller favorittplatene mine. Akk.
Jeg ønsker meg bærbar platespiller.
1. februar er Mariusgensernes dag. Det har jeg lært i dag. En tåpe på bussen avbrøt nemlig min gjennomlytting av det nye Beach House-albumet for å spørre meg om jeg het Marius, hvorpå jeg svarte “nei…?”. “Du har jo Mariusgenser?”. Haha, artigper, much?
Dessuten var det 4 andre i forelesningssalen som hadde Mariusgenser, i tillegg til 2 på lesesalen. Den genseren der, ass.
